Skip to main content
  • Næring
  • Artikkel
  • 2026

Planleggere og samiske, kvenske og nordnorske fiskeres oppfatninger av rettferdighet i kystsoneplanleggingen

Summary

I mai 2021 gjennomførte vi en spørreundersøkelse om kystsoneplanleggeres og kommersielle fiskeres syn på rettferdighet i forvaltningen av lokale fiskerier i kystkommuner i Nord-Norge. Kommunal kystsoneplanlegging påvirker fiskeriene gjennom regulering av aktiviteter i kystsonen. Lokale fiskerier utfordres samtidig av synkende antall fiskere, redusert ilandføring, begrenset infrastruktur som ilandføringssteder og konflikter med industrielle fiskefartøy og oppdrett om ressurser og areal. Vi undersøkte oppfatninger om fordelings-, prosedyre- og anerkjennelsesrettferdighet blant 705 fiskere (samiske, kvenske og nordnorske) og 41 planleggere. Resultatene viser små forskjeller mellom fiskergruppene, men tydelige forskjeller mellom fiskerne og planleggerne. Planleggerne vurderte i stor grad at beslutninger om kystsonebruk ivaretar rettferdighetshensyn, mens mange fiskere opplevde det motsatte. Mange fiskere mente at beslutningene i liten grad anerkjenner kystfiskekulturens betydning eller tar i bruk deres kunnskap. Samiske fiskere rapporterte oftere enn andre at samiske spørsmål ikke blir tilstrekkelig anerkjent. I lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens beskrivelse av sjøsamisk motstand mot norsk fiskeripolitikk, er dette funnet ikke overraskende. Som kommisjonen påpeker, spurte stadig flere samer seg om den negative fiskeripolitiske utviklingen hang sammen med deres etniske tilhørighet. Planleggerne mente at fiskere har gode muligheter til å påvirke beslutninger, og at prosessene preges av ansvarlighet og tillit. Mange fiskere var uenige, og vurderte både prosedyre- og fordelingsrettferdigheten som lav. Flere planleggere var usikre på om beslutninger om kystsonebruk påvirker lokale fiskerier negativt.

Back to publications